Det er ikke ofte jeg skriver i den bloggen her. Langt sjeldnere igjen skriver jeg på norsk. Så, hva er det som fikk Monkey til å ville ta dette drastiske skrittet fra hans vanlige fylleinlegg og tilfeldige post-er? Jo, mine kjære lesere. Alle dere. Mer spesifikt, mennesker.
Jeg har tidligere nevnt at av alle dyr, er mennesket det jeg misliker mest (NB google misantropi), og ærlig talt, jeg trodde virkelig ikke at jeg kunne bli enda mer irritert og frustrert over mine artsfrender enn jeg allerede var.
Let me tell you a thing though – Monkey was wrong.
Gang på gang leser jeg blogginlegg, artikler, og generelle meningsytringer som får meg til å bite meg i leppa enten på grunn av ren og skjær idioti som lyser ned fra skjermen og penetrerer hjernen min, eller på grunn av kommentarer som er så latterlige at jeg ikke skjønner hvordan folk kan ta de seriøst. Men idag, har jeg altså ikke greid å bite meg i leppa (figurativt, siden leppe ikke er noe jeg faktisk bruker for å skrive blogginlegg).
Grunnen til dagens irritasjon/oppgitthet er enkel. Jeg har sett at så fort noen begynner å blogge om en ting, kommer det et lass av andre som ikke har kreativitet, iq, eller ork (all counts for the same) til å finne på noe eget, og fortsetter temaet. (Fscking flokkdyr som følger trender!) Jeg har også sett at nå om dagen er det populært å sutre over dårlig service, overalt. Det virker som om alle som går på RIMI, Elprice, kafeer, restauranter, vel, egentlig utenfor døra si, opplever kundebehandlere som kjefter på dem, gir dem ingen service, ja, gjør seg skyldige i alle verdens synder med (noen ganger) unntak av necro-zoo-fili. Og selv om jeg misliker å få dårlig service like mye som de aller fleste, må jeg bare si…
Ta dere sammen, fucking whiners!
Det virker som om dere vil at den stakkars servicemedarbeideren som tjener 100,- timen i servicemottaket på Expert skal ikke bare gi dere nytt produkt som dere ikke har krav på, men også gi dere ett gavekort på 12,000,000 NOK (noe mindre er jo uakseptabelt!), gå ned på kne, suge dere, betale barnebidraget til deres 20 løsunger og alt dette med et smil. Eller at servitøren på deres favorittkafe skal rulle ut den røde løperen med en gang dere er innenfor døra, gi dere complimentary meal, ti-tolv drinker, passe på ungene deres, dra hjem til dere, rydde, vaske, lage dere frokost på senga og holde hånda deres mens dere sovner. Selvfølgelig uten at dere gir en eneste krone i tips. De servitørene får jo så bra betalt allerede!
Seriøst. Hva er det dere forventer? Når dere kommer med en 12 år gammel TV og har en MENING om at den “burde jo vare vesentlig lenger enn 12 år! Den var jo så dyr når jeg kjøpte den!” eller en datamaskin der dere (as the fucking geniouses you are!) har installert 4 antiviruser, noe som ikke har forhindret dere i å ta ned 20gb med porno, der hver enkelt fil er infisert med et par trojanere, og mener at dette er en klar garantisak! Eller når dere kommer inn på en kafe, ber om “en toast” uten å spesifisere noe, og blir dritsure for at servitøren ikke på magisk vis viste at dere var laktoseintolerante og derfor ikke ville ha ost. Jeg kan, from the top of my head, ramse opp 40-50 tilfeller der enhver person med litt logisk sans, kunnskap, eller bare delvis sunn fornuft hadde skutt seg selv av ren frustrasjon over folk som tror at de vet. (By the way, jeg har fått nytt hatformel. Før hatet jeg spesielt folk som “visste at de trodde”. Nå skifter jeg mer og mer til å hate folk som “tror at de vet”.)
Jeg mener å fornærme og provosere med denne posten. Fordi det her MÅ TA SLUTT.
Dere må slutte å komme inn og prøve å krangle til dere ting dere ikke har rett på (IKKE KRAV PÅ NYTT PRODUKT DERSOM DEN ER ØDELAGT, leverandør HAR rett på avhjelp, lrn2forbrukerkjøpslov). Dere må slutte å kjefte på de som står på andre siden av disken. Vi prøver faktisk å hjelpe, men hvis dere oppfører dere som noen drittunger, prøver noen av oss ganske hardt å gjøre at dere får det jævligst mulig mens saken deres behandles av sjefer, forbrukerråd, eller whatnot. Og om dere går til en annen butikk – så skjer akkurat det samme når dere oppfører dere som om alle skylder dere noe. Problemet er i de fleste tilfeller ikke kundebehandleren. Problemet er DERE.
Dere må slutte å komme inn og tro at servitøren elsker dere betingelsesløst og er villig til å danse en lapdance for dere bare dere blunker til henne. Hun er faktisk ansatt til å være hyggelig (ikke forveksle hyggelig med å smile hvert eneste sekund dere ser på henne), gi dere mat innen rimelig tid, og ta betalt. ALT ANNET ER EKSTRA SERVICE SOM DERE KAN, OG BØR, TIPSE FOR. Herunder faller ting som høre på deres fylleprat, flytte på stoler slik at dere har plass til å sitte 200 stk på ett bord, ordne godteri til deres skrikerungejævler (goddamn, I hate kids), etc, etc. Noen er hyggelige nok til å være behjelpelige med dette, så fucking LRN2TIP!
Dere må lære dere å forstå at den personen dere snakker med liker sannsynligvis ikke å krangle med dere, men må følge regler som er fastsatt av hans eller hennes sjefer. Dere må lære dere at de fleste av oss som står bak en disk eller i en kafe VIL yte god service dersom det er mulig og dersom vi har tid. Men dere fscking kunder gjør det vanskelig for oss.
Så, la meg gi dere noen tips.
- Snakk rolig, vær hyggelig, så får du smil tilbake.
- Forklar saken din konsist og forståelig.
Feil: DERE PÅ ELKJØP HAR SÅ DÅRLIG KUNDESERVICE, JEG MÅTTE BETALE 300,- FOR EN REPARSJON PÅ EN PC INNEN GARANTITIDEN SOM IKKE FUNGERTE!
Riktig: Jeg lurer på hvorfor jeg måtte betale 300,- for en reparasjon som jeg trodde gikk på garanti. Kunnde jeg vennligst få en arbeidsrapport som begrunner fakturaen?
- Be om hjelp, ikke krev det.
- Sjekk hva du har rett på først, slik at du ikke kommer med absurde påstander (jeg kan ikke bruke TVen min som boksesekk, dette er en ÅPENBAR feil, siden TVer er ment til å tåle slag!)
- Husk at om DU mener en ting, er ikke dette nødvendigvis riktig. Kunden har IKKE ALLTID RETT! Hvis du mener at du MÅ ha kvitteringen på en lyspære du kjøper, og selgeren ikke gir deg den, så kan du spørre, i stedet for å skrike til selgeren at han er en arrogant faen og at piercingen hans er stygg.
Regler for kafe/restaurant:
- Knipse på servitøren er et stort neinei. Personen får betalt for en jobb, det gir deg ikke rett å behandle ham/henne som en hund. Dersom du gjør det og får oppkvernet glass i maten din - blame yourself.
- Ikke tro at servitøren/kokken er en telepat. Hvis du mener at en pizza skal ha tyttebærsyltetøy og sure sokker på, si ifra om dette på forhånd, ikke lag en scene når du ber om “en vanlig pizza” og får en vanlig pizza.
- TIPS. TIPS står for “To Insure Proper Service”, og som de smarteste av dere sikkert vet – penger er en fin motivasjon til å få en person til å yte litt ekstra, være det å gi dere en smil, se etter tingene deres mens dere er på do, eller helle litt over normalen i vinglasset deres. Når dere ikke tipser, trenger faktisk ikke servitøren å gjøre mer enn det som står i kontrakten. Noe som oftest begrenser seg til å ta ut mat, ta betalt, og ta inn skitne tallerken, etc.
- Den neste personen jeg ser som tafser på en servitrisse som ikke har invitert til dette selv, kommer jeg til å brekke armen på. That’s all I’m saying about that.
- Samme som nevnt tidligere. Spør, ikke beordre. Dette hjelper mot uheldige hendelser som spytt i maten, kaninhoder i pastaen, metanol i drinkene, etc. Underlig det der, med at det er sjeldent koselige kunder som blir utsatt for slike ulykker…
- Servitøren kan ikke alt. Han eller hun hadde sannsynligvis drikket seg i hjel hadde hun måttet teste alle vinene, øltypene, spritene, etc. Så om hun ikke kan anbefale en vin som passer til retten “rødglødende mokasin under saus av barnetårer og jomfrublod” trenger ikke du å automatisk anta at hun er inkompetent. (Dette går også på andre yrkesgrupper. Tror du at en PC teknikker kan alt om vaskemaskiner bare fordi han jobber på Elprice?)
- Sunn fornuft og folkeskikk. Forestill hvordan du ville ha reagert på en halvfull gammel gris som står og puster gårsdagens pils inn i ansiktet ditt mens han kjefter deg opp og ned for en matrett han ikke vet hvordan skal smake, mens øynene hans er fiksert på utringingen din. If that sounds nice to you, maybe you should trade places with the poor girl behind the counter.
Bwah. Jeg kunne ha fortsatt, men det her er håpløst. Ingen kommer til å gidde å lese dette, og en brøkdel av disse “ingen” kommer til å faktisk prøve å følge det jeg skrev her. Så med litt flaks har jeg fornærmet en million mennesker idag, og kanskje fått en av dem til å tenke.
Spacemonkey signing out.
PS. Alt i kursiv er sanne hendelser som har skjedd meg eller som jeg har vært vitne til. Inklusive boksesekk-TV historien.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende